Hvorfor har du valgt å engasjere deg i NAL?
– Jeg ble forespurt, så noen fant meg tydeligvis. Jeg hadde nok ikke kommet på det av meg selv, men når du blir spurt, så føler du en slags lojalitet overfor NAL. NAL er en viktig del av yrkesidentiteten min, en kvalitetssikrer for det vi holder på med. Jeg kan være enig eller uenig med organisasjonen noen ganger, men det er en viktig fagpolitisk organisasjon. Det er hovedgrunnen til at jeg valgte å engasjere meg.

Hva får du faglig ut av arbeidet med pris- og stipendkomiteen?
– Perioden i komiteen er på tre år, og arbeidet var i begynnelsen veldig preget av korona, så det var veldig hyggelig da det var over. Det var en merkelig oppgave å bare møtes på Teams. Faglig så føler jeg at jeg får brukt mye sammensatt yrkeserfaring – jeg har studert i ulike land og jobbet som praktiserende, som underviser og etter hvert offentlig, som leder av Områdeløftet for Søbstad/Kolstad. Jeg anbefaler arkitekter å søke seg til områdeløftene, og jeg tror jeg er den eneste arkitekten som har ledet et områdeløft i Norge. Arbeidet resulterte i finaleplass til Attraktiv by-prisen i 2021. Nå er jeg byarkitekt, og oss er det foreløpig bare to av i landet. Og 162 i Sverige!
Tanken på NAL er blitt litt aktualisert nå når jeg sitter i en helt ny rolle. Det er store forventninger, men det er jo slike utfordringer jeg har likt. Det er fascinerende å få være med å tydeliggjøre potensialet i faget og få lov til å jobbe med faget i en ny kontekst – ikke bare i forvalterrollen, men som en rådgiver.
Arbeidet i pris- og stipendkomiteen får en til å reflekterer over hvor bredt faget spenner. Det er spennende å se hva folk holder på med, en del av de unge er veldig bevisste på å utvikle et faglig innhold selv – det var kanskje ikke min generasjon like gira på. Det er ganske mange slike grenseoppganger i faget vårt, som er spesielt interessant for denne komiteen. Utvikler du nye sider ved faget? Det har denne komiteen vært opptatt av. Oppgaven vår er å støtte gode faglige initiativ og være bevisst spennet mellom forskning og kunstnerisk virke i vårt fag.

Hva jobber du med som arkitekt, og har du eventuelt noen hobbyer du vil dele litt om?
– Det jeg brenner for innen yrket er alle mulighetene faget vårt gir. Jeg har vært prosjekterende, så lærer, og siden søkte jeg meg bevisst ut fra universitetsverden. Jeg ville i større grad jobbe med offentligheten. Jeg har vært innom byplankontoret og senere leder for dette områdeløftet. Denne formen for byutvikling er en kontekst hvor det ikke er så enkelt å gå inn som arkitekt og si at dette er løsningen, det er nødvendig med en pedagogisk innfallsvinkel og samarbeide både med befolkningen og andre fag. Til slutt havnet jeg i stillingen som byarkitekt, selv om jeg vel egentlig var for gammel til å få en ny jobb. Nå er det ikke bare en bydel jeg skal bry meg om, men hele byen. Og hvordan bygger vi en bevissthet om vårt fags muligheter? Jeg kjenner veldig på ansvaret, at jeg må bevise at dette er noe byen skal satse på. Jeg har brukt et år på å prøve meg fram og vært veldig åpen og sagt ja til mye. Samtidig er det jo slik at i en kommune er alle ute etter pengene, hvorfor skal dette prioriteres framfor helse og velferd og oppvekst? Det slår meg at vi arkitekter ikke er gode nok til å fortelle om faget vårt og betydningen av det.
Når det gjelder hobbyer så har jeg totalrenovert og selv bygget to hus, midt i Trondheim. Og så er jeg en vandrer. Jeg både tenker og drømmer best når jeg er ute og beveger meg i friskluft.