Hvorfor har du valgt å engasjere deg i NAL?
– Jeg har veldig tro på den virksomheten som NAL driver; å fremme arkitekturens betydning i samfunnet. Det er et felt og en sak hvor det går framover på mange områder og kanskje litt tilbake på noen. Nå er jeg i ferd med å trappe litt ned i mitt yrkesliv, og da synes jeg det var fint å kunne bidra i dette fellesskap.

Hva får du faglig ut av arbeidet med komiteen for etikk og tvister?
– Det er klart at man får noe tilbake når man har en oppgave som gjør at man må følge med og diskutere med kolleger. I yrkeslivet mitt har jeg egentlig vært mest opptatt av å drive kontor og jobbe med prosjekter, og jeg har følt meg litt på sidelinjen av det fagideelle arbeidet sånn sett. Det er for så vidt litt synd, men det er sånn det ble. Komiteen for etikk og tvister er et viktig felt, det bidrar til etikk arkitekter imellom. Jeg synes det er alt for mye røff og uheldig oppførsel i byggebransjen generelt, men arkitekter oppfører seg som regel ordentlig og mange er flinke til å bruke etikkreglene og sende varsler. Det er veldig morsomt og hyggelig å diskutere med andre arkitekter, det er mye klokskap i arkitektbransjen.

Hva jobber du med som arkitekt?
– Jeg har jobbet med en del med store kontorprosjekter hvor arbeidsplassutvikling og innredningsløsninger har vært viktig i tillegg til selve bygget. De senere årene har jeg jobbet mye med sykehus, som er store og tunge prosjekter. Prosjektene går over lang tid, det er mye arbeid og de krever også utholdenhet. Som arkitekt er man med på å legge til rette for at prosjektet blir noe av. Man opererer i et prosjektpolitisk felt og bidrar til at løsningene blir fornuftige, akseptable og at økonomien avveies. Helsefeltet, og særlig sykehus, har hele tiden vært byråkratisk og omstendelig – og den tendensen er blitt forsterket med årene.

Er det til det bedre eller dårligere?
– Det er et viktig spørsmål. Etter min mening flytter man i offentlige prosjekter oppmerksomheten fra huset som et arkitektonisk produkt til hvilke metoder og systemer man bruker. Selve produktet vi skal lage blir skadelidende. Det er et tankekors og en kritikk av en utvikling, hvor ikke minst den nye statlige organisasjonen Sykehusbygg som styrer mange sykehusprosjekter, har ansvar. Produktet blir mindre viktig enn at deres systemer skal fungere. Det gir en distanse mellom oppgaven, de som skal bruke bygget og oss arkitekter.

Hva med hobbyer?
– Jobben ble på mange måter livet, men jeg har et hyggelig sommersted og så har jeg seilt en del. Jeg har lange sommerferier, men drar ikke steder hvor jeg ikke har telefondekning.