Hvorfor har du valgt å engasjere deg i Arkitektforbundet?
– Et ankerpunkt i min faglige forståelse av hvordan mange ting fungerer best, er når bredden av perspektiver, egenskaper, erfaringer og kompetanse samles om noe. Arkitektstanden trenger en sterk faglig offentlighet og en organisasjon som både forsvarer profesjonen og utfordrer den. De siste årene har nok kjentes som en lang tid på urolig sjø, og det er lett å la alt handle om det. Jeg er mer interessert i hva vi skal være fremover. Og med Odyssey på kino denne sommeren er det kanskje en passende anledning til å spørre hva vårt Ithaka er. Hvis jeg skal bli værende i den metaforen, ønsker jeg å bidra til retning, og ta fatt i en av årene.

Hvilke saker er det som spesielt opptar deg?
– Jeg er særlig opptatt av arkitekturens samfunnsrolle, og om vi som fag svarer på de spørsmålene som samfunnet står i. Jeg er opptatt av fagets integritet og at arkitekten også har et selvstendig faglig ansvar overfor samfunnet, stedet, menneskene som skal leve med konsekvensene og verdier som ikke nødvendigvis har en sterk bestiller på sin side. Hvis vi skal kreve en betydningsfull samfunnsrolle, må det finnes noe i vår faglighet og vårt ansvar som gjør oss fortjent til den.

– Arkitekten befinner seg ofte i skjæringspunktet mellom mange fag og interesser. Tverrfaglig samarbeid er helt avgjørende, men jeg mener samtidig at vi må passe på at arkitekten ikke reduseres til den som bare tilrettelegger og sammenstiller alle andres løsninger. Jeg liker derfor å vende tilbake til selve ordet arkitekt som opprinnelig betydde mesterbyggeren. Den som forsto helheten og hadde ansvaret for den. Den opprinnelige samfunnsrollen ligger fortsatt innebygd i selve navnet.

– Utfordringen vår er kanskje ikke å gjenskape den rollen slik den en gang var, men å finne ut hva det vil si å ta ansvar for helheten i vår tid, og sørge for at arkitekten fortsatt har rom til å gjøre nettopp det.

Hva liker du best med arkitektyrket (og kanskje også minst)?
– Jeg liker at yrket befinner seg mellom ide og virkelighet; at vi får arbeide med hvordan mennesker lever, beveger seg og møtes. Det finnes et enormt spekter av situasjoner og spørsmål som hele tiden vekker nysgjerrighet på hvordan ulike ting henger sammen.

– Det jeg liker minst er kanskje den andre delen av det samme: hvor stor avstanden noen ganger kan bli mellom ide og virkelighet. Arkitektur blir til gjennom lange og komplekse prosesser, og det som først gjorde en ide interessant kan gradvis forsvinne gjennom hundre små, og hver for seg tilsynelatende fornuftige, beslutninger.

Hva arbeider du med?
– Jeg er arkitekt og jobber i Sweco som rådgiver innen arkitektur og sikkerhet, hvor jeg utforsker forbindelsene mellom byutvikling, samfunnssikkerhet og beredskap. Jeg er særlig interessert i hva som gjør steder og samfunn robuste. Ikke bare gode å leve i, men i stand til å stå imot når noe skjer. Det er spørsmål som har fått en helt annen aktualitet enn da jeg begynte å arbeide med dem.

– Og på fritiden?
– Jeg er fra Drammen og har fortsatt en sterk tilknytning til byen. Utenom jobb går mye av tiden til familien, og jeg har også et vedvarende hang til historie, kulturarv og samfunnsspørsmål; særlig ting som sier noe om hvorfor steder og samfunn har blitt som de har blitt. Jeg skriver også en del, ofte for å finne ut hva jeg egentlig mener om ting.