Arkitektforbundet påpeker at begrepet «visuelle kvaliteter», som er brukt i forslaget, er snevrere enn lovens krav til arkitektonisk utforming. I høringsinnspillet, signert fagsjef Kai Reaver (bildet) og fagrådgiverne Rannveig Hägg Berge og Daniel Lund Godbolt, foreslår vi derfor at «bestemmelsen endres til «arkitektoniske kvaliteter», eller at den suppleres med en tydelig henvisning til plan- og bygningsloven §§ 29-1 og 29-2.»

Vi skriver at formuleringen blir særlig viktig dersom dette skal være en del av den uttømmende listen over opplysninger kommunen kan kreve i en byggesak. 

«Slik begrepet står nå, er det uklart om det fanger opp funksjon, sammenheng med omgivelser, materialbruk, volum, terrengtilpasning og helhet, slik plan- og bygningsloven §§ 29-1 og 29-2 forutsetter. Det er også en risiko for at arkitektur reduseres til et rent estetisk eller visuelt spørsmål, fremfor å forstås som en helhetlig vurdering av byggverkets utforming, bruk, kvalitet og samspill med omgivelsene.»

Arkitektforbundet understreker at kravet må formuleres slik at det faktisk kan brukes av kommunene i saksbehandlingen, og slik at søkere forstår hvilken dokumentasjon som forventes.

Som i den forrige høringsrunden er vårt inntrykk at det fortsatt ikke foreligger et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere de samlede konsekvensene av de foreslåtte endringene i forskriften, og vi skriver i vårt innspill: 

«Vi savner både en mer inngående konsekvensvurdering og en bredere involvering av sentrale aktører, herunder ansvarlige søkere, leverandører av digitale byggesøknadsløsninger og kommunene som skal forvalte regelverket i praksis. Uten et slikt kunnskapsgrunnlag er det en risiko for at både de praktiske, administrative og digitale konsekvensene av endringene blir undervurdert. »

Arkitektforbundet har varslet at vi gjerne stiller i møte med direktoratet for å utdype våre vurderinger, erfaringer og bekymringer knyttet til forslagene.