Dette er et opptak fra kurset 22. november 2022

En stor andel av den totale bygningsmassen i Norge er boliger. Ifølge SSB, er det 2 millioner småhus i Norge, der tre fjerdedeler er bygget før år 2000. Dette var før lovverket satte søkelys på bærekraft, og «miljøhus» ble kun bygget av noen få idealister og pionérer. 

Målet bør være å oppgradere denne eldre bygningsmassen for å imøtekomme krav til sosial og miljømessig bærekraft – på en økonomisk bærekraftig måte. 

Vi har høye ambisjoner for prosjektene våre. Det vi tilfører av nytt skal være reparerende og forbedre både arkitekturen, omgivelsene og klimaet. Vi ønsker å bygge om, gjenbruke og passe på at det vi gjør inngår i et sirkulærøkonomisk regnskap, som igjen bidrar til økonomisk og miljømessig gevinst. Men hvilke oppgraderinger er de smarteste investeringene for kunden din? Og hva må man passe på når man går inn i eksisterende konstruksjoner? 

Kursets første modul ser på søkerrollen fra arkitekts perspektiv, og fra myndighetsperspektiv, samt belyser hvilke muligheter og krav vi møter i regelverket. Hvordan vi smartest mulig samarbeider med tiltakshaver og myndigheter for å løse oppgaven, og for å få tiltaket godkjent belyses også. Andre modul fokuserer mer på prosjekteringen, på tilpasning, det bygningsfysiske, ombruk, gjenbruk, og ressursbruk.

Dette gjennomgås i kursmodul 1:
- Pbls plandel som klimareduserende verktøy?
- Planinnsyn
- Ansvarsoller i byggesak (SØK,PRO)
- Regelverk for tiltak på eksisterende bygg (Tek 17) 
- Prosjekteringsansvar ved oppgradering (PRO, SØK)
- Begrepsbruk «arkitektonisk kvalitet»
- Byggesaker sett fra saksbehandlerperspektiv
- Drøfting av hva en bærekraftig bolig er?
- Ombruk
 

PROGRAM MODUL 1

Velkommen ved NALs fagavdeling
Silvie Le Muzic, MNAL

Bakgrunn for kurset - samarbeid for å nå målene! 
Birgitte Rossavik Skjerve MNAL, mmw arkitekter

Hvordan kan plan- og bygningslovens plandel brukes som verktøy for å redusere klimagasser? 
Rune Opheim, byplanlegger, siv.ing. i Civitas

Planinnsyn - en anledning til å forstå intensjonen bak planen og hvilke rammer det gir for din byggesak.
Kenneth de Gala, Planlegger Asplan Viak.

Unngå erstatningsansvar! Profesjonsansvaret utfordres når bygningsfysiske forhold endres og oppgraderes. Hva arkitekt må passe på. Bygningsfysiker, og rettssakkyndig Pål-Kjetil Eian, Norconsult

Fra himmel til helvete – eller motsatt - hvordan bli en god søker.
Malvin Bjorøy, virksomhetsleder byggesak, Asker kommune

Smartere oppussing – gode oppussingsråd fra DiBK. Presentasjon av veilederen Arbeid på eksisterende bygg
Ingunn Marton, seniorrådgiver DiBK

Arkitektonisk kvalitet: klinkende klart eller et begrep til besvær? Arkitektonisk kvalitet sett fra tre perspektiver. 
Danya Ayad Korkosh, tidligere byggesaksbehandler, og masterstudent, Institutt for by- og reg. NMBU

Suksesser og fiaskoer. Byggesaker sett fra saksbehandlers hverdag, Ingrid Rossavik Valen, arkitekt MNAL, Stavanger kommune.

Hva er egentlig en bærekraftig bolig? Hvilke utfordringer og muligheter møter vi? 
Line Ramstad, arkitekt, landskapsarkitekt, gründer.

Oppgradering med ombruksmaterialer. Hvordan går vi frem når vi vil prosjektere med brukte komponenter i mindre prosjekter? Eksempler på ombruk og gode råd for en vellykket prosess. 
Lasse Kilvær, Ombruksrådgiver og arkitekt, partner i Resirqel AS

Q&A

Foto: NAL. betonghus i Norge, fuktskader og kuldebroer, bygget i år 2000.