- Det er tre usedvanlig sterke prisvinnere i år. Hver for seg er prosjektene forbilledlige som identitetsskapende arkitektur av meget høy kvalitet. Selv om de innbyrdes er ulike i type og størrelse, har de alle en ekstra, historiefortellende dimensjon ved seg, som kjennetegner virkelig god arkitektur, sier juryleder Kristin Jarmund.

Houens fonds diplom er en av Norges fremste utmerkelser innen arkitektur og byggeskikk. Diplomet ble opprettet etter testamentet til forretningsmannen og legatstifteren Anton Christian Houen (1823–1894) i 1893. Den første prisen ble delt ut i 1904. Sist Houens fonds diplomer ble delt ut var i 2019.

Nasjonalmuseet forvalter diplomet på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet og utnevner en jury i samarbeid med Norske arkitekters landsforbund.

Juryen for denne utdelingen bestod av:

• Kristin Jarmund, juryens leder
• Jo Kjetil Nielsen
• Sunniva Skålnes
• Joakim Skajaa

Om vinnerne:

Prosjekt: Lascaux IV: Internasjonalt senter for hulemaleri (Lascaux IV: Centre International de l´art pariétal). Montignac, Frankrike
Arkitekt: Snøhetta
Byggherre: Conseil General de la Dordogne

Kjent blant arkeologer som «Det prehistoriske sixtinske kapell», representerer grotten med de nesten 20 000 år gamle maleriene i Lascaux et av verdens best bevarte eksempler på kunst fra denne perioden.

Med Lascaux formidler arkitektene i Snøhetta kunnskapen om en unik verdensskatt, gjennom formgiving av landskapsrom og bygningsmasse, over og under bakken., Vandringen gjennom dette ytre og indre landskapet er lagt til rette som en pedagogisk og mental reise i tid og rom.

Den sentrale ingrediensen i prosjektet er en nøyaktig gjenskapning av grotteformasjonen og kunstverkene, lagt under bakken. Rundt denne gjenskapningen har Snøhetta samtidig tegnet en bygning som har stor arkitektonisk egenverdi - et anlegg som hviler trygt i seg selv.

Prosjekt: Vannkunsten, Oslo
Arkitekt: Vandkunsten, Danmark.
Byggherre: OSU - Oslo S utvikling AS

I 2012 vant det danske arkitektfirmaet Vandkunsten den inviterte konkurransen om to av kvartalene nær Operaen i Bispevika i Oslo, der det ferdige prosjektet i dag har fått firmaets navn: Vannkunsten.

Vannkunsten representerer, med en utbygging på 35 000 m2, fordelt på 9 bygninger og i overkant av 200 leiligheter, en ny og frisk tilnærming til boligutviklingen i Oslo sentrums sjøfront. Kvartalsdannelsene som var forutsatt i Fjordbyplanen, er erstattet med en «urban skjærgård», der kompakte bygg med lite fotavtrykk og varierte størrelser og høyder er vendt og dreid slik at det oppstår stadig nye romligheter og siktlinjer mellom byggene.

Prosjekt: Oslo rådhus
Arkitekt: Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson.
Byggherre: Oslo kommune

Det lange tidsspennet fra arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson vant konkurransen om både bygningen og de omkransende byrommene i 1918, til bygget stod ferdig for innvielse i 1950, påvirket prosjektets utvikling. Gjennom materielt vanskelige perioder og senere krig skiftet også det økonomiske og kulturelle landskapet. Arkitektene formet et bygg som var preget av de ulike strømningene og skiftende stilartene i tiden. Det ferdigstilte rådhuset i Oslo fremsto med funksjonalistiske trekk gjennom sine klare, geometriske former, samtidig som det hadde beholdt sine impulser fra sin lange utviklingshistorie. Resultatet ble et rikt verk som også artikulerte temaer fra stilartene klassisisme og nasjonalromantikk.