Regjeringen lanserte tirsdag en ny arkitekturstrategi, for første gang på 16 år. 
- Etter trøblete tider kan arkitekter nå ta en litt roligere sommerferie, vel vitende om at staten har skjønt mye av hva som er utfordringene, sier fagsjef Kai Reaver som var til stede ved lanseringen på Ensjø.

- Min umiddelbare reaksjon er at dette er en utrolig bra og viktig strategi. De har fått med seg essensen i det vi har spilt inn, og det er veldig positivt at de øker støtten til FutureBuilt, sier president Tina Larsen.
– At regjeringen lener seg fram og anerkjenner arkitekturens betydning. Det er også veldig godt å se at vi har en så kunnskapsrik statsråd, som viste tydelig engasjement og kunnskap om faget vårt. Det gjorde meg personlig glad.

Arkitekturstrategiens tittel er Rom for kvalitet, og inneholder fire innsatsområder: varierte nabolag, varige kvaliteter, varsom ressursbruk og vakre omgivelser.  
– Disse fire innsatsområdene håper vi vil skape inspirasjon, men vi ønsker også at de skal være et verktøy i diskusjonen om hva som gir arkitektonisk kvalitet, som kan brukes i overordnede planprosesser, lokale strategiarbeid, eller reguleringsplaner og byggesaker, sa statsråd Kjersti Stenseng under lanseringen.

– Det er en god tittel for strategien, Rom for kvalitet, fordi det viser at det ikke bare er snakk om fasader og flater, men rom og dimensjoner. Strategien har stor bredde, samtidig som den er spisset på mange områder. Og den er ikke mest opptatt av hva god arkitektur er, men hva den kan gjøre. Den samfunnsbyggende effekten av arkitektur, som vi også hørte statsminister Jonas Gahr Støre snakke om da han besøkte AHO, sier Larsen.

Forrige gang regjeringen presenterte en arkitekturstrategi, var det Kulturdepartementet som hadde det overordnede ansvaret for arkitekturfeltet.
– At strategien nå ligger i Kommunal- og distriktsdepartementet, i motsetning til sist hvor det var i Kulturdepartementet, gjør også en forskjell, sier Reaver.
– Nå er det ikke kulturbygg som er fokus, men mer systematiske endringer i byggebransjen. Så på den måten kan man si at ambisjonene er høyere – fordi man ønsker å få til strukturelle endringer. De forsøker å samle hele virkemiddelapparatet og få dem til å snakke samme språk. Vi vet også at strategien inneholder mange forslag departementet har samlet lenge, men de har ikke fått gjennomslag før, sier Reaver.  
Han har også lagt merke til, som Tina Larsen, hvordan statsråden håndterer feltet.
– Det er helt fantastisk at vi har Stenseng som kjenner et så stort eierskap til dette og på veldig kort tid har fått stor kompetanse innen området. Hun er en statsråd det går an å ha fagsamtaler med, og hvor arkitekters kompetanse blir tatt på alvor, sier Reaver.  

På tross av mye skryt; noe kunne selvfølgelig også ha vært bedre:
– Regjeringen kunne ha gitt strategien et pangløft om de hadde lagt inn igjen kompetansekravene til arkitektur i tiltaksklassene, da vil denne arkitekturstrategien også gi raskere og bedre effekt. Jeg hadde også ønsket meg et statlig forbildeprogram, et risikodempende tiltak eller garantifond, som fremmet innovasjon i boligløsninger. Da kunne vi for eksempel ha fått en bredere vifte av sosiale boformer, som forebygger ensomhet og skape trivsel og tilhørighet, sier Tina Larsen.

Hun mener at staten underkjenner arkitektenes kompetanse ved å fjerne tiltaktsklassene.  
– Hvis vi ønsker å skape romlige og estetiske og varige løsninger, så trenger vi arkitektene. Jeg bruker å si at arkitektene er en syntesemaskin – vi tar hensyn til stedet, programmet, menneskene, tiden vi lever i og behovene våre. Alt dette syr vi arkitektene sammen.