Kjære arkitekter MNAL,


I forrige uke var NAL invitert til møte med statsråd Bjørnar Skjæran sammen med aktører fra byggenæringen for å drøfte tiltak for raskere boligbygging. Regjeringen har et uttalt mål om å sette i gang byggingen av 130 000 nye boliger innen 2030.

Alle organisasjonene fikk tre minutter til å legge frem sitt budskap om boligbygging. Vårt viktigste innspill er den avgjørende rollen arkitektkompetanse spiller i denne utviklingen. Boligbygging er velferdsbygging, og for å få dette til trenger vi økt arkitekturkompetanse i kommunene og ikke minst krav om arkitektkompetanse i tiltaksklasse 2. Du kan lese innspillet vi la frem nederst i denne saken.



Statsrådens hovedbudskap var regjeringens ønske om å forenkle og effektivisere plan- og byggesaksprosessene. Han varslet et arbeid med å forenkle TEK og inviterte til en bred debatt i dette arbeidet. Han trakk også frem behovet for bedre utnyttelse av eksisterende bygningsmasse. Tusenvis av bygg står tomme, og bedre bruk av disse er avgjørende både for utvikling av lokalsamfunn og for å få flere boliger. Regjeringen ønsker også her dialog om mulige tiltak.

Jeg opplevde statsråden som lyttende og interessert. Han ønsker forenkling av krav, men understreket at han vil ha en «nyansert debatt» om kravene – uten at vi denne gangen fikk en nærmere utdyping av hva han legger i det. Stortingsmeldingen om areal og arkitektur skal etter planen være ferdig i løpet av 2027.

Avslutningsvis varslet Skjæran et nytt møte om bruk av eksisterende bebyggelse og tomme bygg. Her har arkitektfaget avgjørende kompetanse å bidra med, og vi i NAL ser frem til å følge opp dette overfor statsråden og departementet.
 
"Stygt?" er navnet på en ny serie på NRK, som startet denne uken. Her reiser Hans Olav Brenner rundt i Norge og undersøker omdiskuterte bygninger og menneskene rundt. Han vil ha svar på hvorfor arkitektonisk kvalitet ofte uteblir. Episode 1 og 2 ligger allerede i NRK tv-appen.

I den anledning har jeg skrevet kronikken «Kjære arkitekturopprører» om at stildebatten som har gått de siste årene, overskygger det virkelige problemet: at vi har et system som bygger for kortsiktig gevinst, ikke for generasjoner. Om «spekulatur» – en byggepraksis der kortsiktig gevinst ofte vinner over kvalitet, estetikk og bærekraft.

NRK-serien Stygt? er en glitrende mulighet til å starte en diplomatisk samtale om arkitektur. Jeg vil gjerne bygge bro mellom alle oss som er opptatt av arkitektur, fra arkitekturopprørere til arkitekter, fordi jeg tror vi kan oppnå mer hvis vi slutter å krangle om stil. Hvis vi retter kreftene mot det som virkelig hemmer kvaliteten i norsk bygging – spekulatur, kortsiktighet og minimale ambisjoner – kan vi skape en helt ny retning som tar mennesker, steder og fellesskap på alvor. Fra spekulatur til kvalitatur! Les kronikken her.

Tirsdag 2. desember slippes episode 3 og 4. Undertegnede president er med i episode 3 av Stygt? Brenner intervjuet meg i over en time, og jeg vet ikke hva som ble tatt med. Men jeg håper jeg sier noe klokt og håper jeg vil gjøre dere stolte. På tirsdag får vi svaret. Det er bare å finne frem popcornet! 




Hilsen Tina

NALs innspill i møte med kommunalminister Skjæran 21. november 2025.

Boligbygging er velferdsbygging.

Vi deler regjeringens ambisjon om å bygge flere boliger – og bygge dem raskere. Men hvis tempo blir viktigere enn kvalitet, flytter vi kostnadene og problemene over på andre budsjetter. Helsebudsjettet. Norge bruker i dag rundt 400 milliarder kroner årlig på psykiske lidelser. Hver ungdom som faller utenfor arbeids- og samfunnsliv koster samfunnet 16,5 millioner kroner. Dårlige boliger, dårlige nabolag og svake bomiljøer truer velferden. Gjør folk syke. Dette er bare ett av mange bevis på at arkitektur er et samfunnskritisk fag.

God arkitektur – gode hjem og gode nabolag – fungerer som en samfunnsvaksine. Den forebygger ensomhet, utenforskap, ekskludering og mistrivsel. Vi trenger fellesskapsløsninger, sosiale boformer og boliginnovasjon. Og for å få dette til trenger vi kommuner med kompetanse og arkitekter med ansvar og Rom for å (skape) kvalitet. (ordspill tiltenkt; «Rom for kvalitet» er navnet på Regjeringens nasjonale arkitekturstrategi)

Vi har to forslag til tiltak:

1. Styrk kommunenes arkitekturkompetanse

Mange kommuner har ikke den arkitektfaglige kompetansen som kreves for å forvalte plan- og bygningsloven, nasjonale forventninger og den nye arkitekturstrategien på en forsvarlig måte. Loven stiller krav til boligkvalitet, bærekraft, estetikk og gode bomiljøer – men uten rett kompetanse blir kravene ikke reelt vurdert.

Estetikkparagrafen §29.2 pålegger kommunene å sikre gode visuelle kvaliteter, både for bygg i seg selv og i sammenheng med sine omgivelser. Dette krever faglig skjønn. Uten arkitektkompetanse er det vanskelig.

Hvis krav flyttes fra plan til byggesak, svekkes også muligheten for å styre kvalitet – særlig i kommuner der byggesaksavdelingen mangler arkitektfaglig kapasitet. Kommunene har en helt avgjørende bestillerrolle. Vi trenger kommuner som kan bestille kvalitet, vurdere kvalitet og styre kvalitet.

Derfor mener vi at staten må sikre ordninger som gir nødvendig arkitekturkompetanse i kommunene – både i administrasjonen og blant folkevalgte. Vi anbefaler også å styrke Bylivsenteret og Husbanken, som er sentrale støttespillere i kommunenes kvalitetsarbeid.

2. Anerkjenn arkitektfaget i forskriftene

I dag plasseres viktige bygg – skoler, barnehager og store boligprosjekter – ofte i tiltaksklasse 2. Men denne klassen stiller ikke krav om arkitektutdanning for å prosjektere byggene.

Det er et paradoks. Og det er en risiko.

Vi trenger tydelige kompetansekrav for dem som får ansvar for boligkvalitet, visuelle kvaliteter og estetikk. Samfunnet har ikke råd til dårlige boliger uten kvalitet, helhet og uten langsiktig verdi.

Derfor mener vi at det må innføres krav om arkitektfaglig prosjekteringsansvar i tiltaksklasse 2. Dette vil sikre at boligene vi bygger nå – og som skal stå i 100 år – faktisk holder mål.

Til slutt

Vi støtter arbeidet med å forenkle og digitalisere byggesektoren. Men forenkling må ikke føre til lavere kompetanse og svakere kvalitetskrav. Tvert imot: Når vi forenkler regelverket, må vi samtidig styrke kvaliteten.

Vi håper stortingsmeldingen om areal og arkitektur vil gå grundig inn i hvordan vi kan sikre både kompetanse og kvalitet. Vi vil støtte regjeringen i oppfølging av Rom for kvalitet, og håper på noen innovasjonsgulrøtter - feks til pilotprosjekter for boligbygging sammen med Husbanken, byggenæringen og kommunene.

Arkitekturstrategien gir oss en historisk mulighet. La oss bruke den til å skape nye og modige samarbeid for fremtidens boliger og nabolag!

Bygg raskere. Bygge bedre. Gi rom for kvalitet – så bygger vi ikke bare flere boliger, men et bedre samfunn, sterkere fellesskap, gode liv og større velferd.

I tillegg til NAL deltok følgende aktører i møtet: NHO Byggenæringen, KS, Arkitektbedriftene, Boligprodusentene, Byggmesterforbundet, Eiendom Norge, Fellesforbundet, Huseierne, NBBL, Norges Eiendomsmeglerforbund, Norsk Eiendom, OBOS og Virke.