Hvorfor slutter planleggingen av våre felles rom i kaikanten eller vannskorpen?  Vårt forhold til vannkanten i byutvikling ser noe slikt ut: en promenade som “åpner og tilgjengeliggjør vannet for alle”, med aktive førsteetasjer, kanskje det legges opp til bademuligheter samt noen design-tegnede badstuer. Med vannet som gode, glemmer man i hverdagen at vannet er mye mer, det er skjøre økosystemer, noe blant annet Oslofjorden opplever konsekvensene av nå. Har vi mistet kontakten med kunnskapen og verdsettelsen av verdenen under vannoverflaten i jaget etter fjordbyutvikling og maksimalisering av havnefronten? Kveldens arrangement sikter mot å dykke ned ved aspektene ved vannkanten som ofte blir oversett i byplanleggingen. Fjæra - der land møter vann, livet under vann og hvordan man utvikler langs vann og i vann. For anledningen skal OAF være hos landskapsarkitektene Lala Tøyen.

Elin Tanding Sørensen er kunstner (MA, Kunsthøgskolen i Oslo) med en praksisbasert, kunstnerisk doktorgrad i marin landskapsarkitektur (MA og PhD, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet). Hennes arbeid innen øko-sosial kunst og landskapsaktivisme regnes som nyskapende. Doktorgraden utgis som lærebok på Routledge Taylor & Francis, London i 2026, og presenterer metodiske tilnærminger til urban villgjøring, flerartslig stedsutvikling og design. Sørensen tror på at kunstneriske visjoner kan inspirere til kollektiv naturomsorg og sosial endring. De siste årene har hun initiert og gjennomført flere langvarige stedkunstprosjekter støttet av KOROs Lokalsamfunnsordning (LOK), vært Fulbright-stipendiat ved UC Santa Cruz og E.A.R.T.H. Lab San Francisco (California), og stilt ut i Norge og Athen.

Ingrid Haga er arkitekt med spesialisering i klimatilpasning. Inspirert av den danske byutviklingsdebatten skrev hun masteroppgaven «Skal Hilse fra Vannet», som tar for seg byutvikling på naturens premisser. I stedet for å motarbeide vannet med rør, pumpestasjoner og teknisk infrastruktur, har vannet fått drive selve byutviklingen. Ved bruk av scenarioutvikling 100 år frem i tid, belyser oppgaven hvordan vi kan gjenfortolke landskapet og premissene for det gode liv.