I den danske podkast-episoden «Hvem slog arkitekten i hjel» i serien Byen Forfra, ser deltakerne inn i krystallkulen og fabulerer om en imaginær og dystopisk fremtid der arkitektyrket ikke lenger finnes:

Vil alle små arkitektkontor være kjøpt opp av store ingeniørbedrifter? Vil kunstig intelligens ta over prosjekteringen? Vil arkitektene bli overflødige og dø ut som faggruppe? Urovekkende spørsmål, men hva kan vi gjøre i dag for å forhindre at dette faktisk skal bli en realitet i fremtiden?

Arkitekten Ane Cortzen er ikke nådig i sin diagnose: En av grunnene til at arkitektene døde ut er at de ble stille, de sluttet å blande seg i den offentlige debatt. Tidligere tiders arkitekter var enormt engasjert i det samfunnet som de tegnet til. De hadde en idealistisk overbevisning som handlet om å ville skape det gode liv og det gode samfunn. De blandet seg, skrev manifester og hisset seg opp på arkitekturens vegne. Hvor er engasjementet nå? Det har blitt stille og arkitektene tør ikke ta ordet og si høyt hva de har av visjoner og pasjon. Arkitektene har blitt stumme, de bruker ikke sin stemme.

Cortzen mener at man blir irrelevant hvis man er stille. En stum arkitekt som ikke tar standpunkt vil tiltrekke seg byggherrer som ikke har ambisjoner utover det å tjene penger. Og at en arkitekt som tar et tydelig standpunkt for kvalitet vil tiltrekke seg byggherrer med ambisjoner.

Arkitekt, ta ordet!
Da vi arkitekter sluttet å heve stemmen for kvalitet i arkitekturen, så senket kanskje byggherrene sine ambisjoner parallelt? Og kanskje var det da Arkitekturopprøret Norge (AON) så sitt snitt og sprengte seg frem? Jeg registrerer at flere utbyggere lytter til Arkitekturopprøret. Kanskje fordi de er redde for å bli hengt ut eller kanskje fordi de også innerst inne lengter etter kvalitet og vakker arkitektur? Kanskje de lytter fordi AON sier tydelig ifra og argumenterer offentlig for sine synspunkter? De setter agenda. Hva kan vi arkitekter lære av det?

AON har økt interessen for arkitektur og skapt en viktig debatt om kvalitet og estetikk i våre bygde omgivelser. Folk engasjerer seg fordi arkitektur danner rammen om- og former våre liv. Arkitektur kan være planetens viktigste verktøy for å skape et godt samfunn hvis vi arkitekter tar alle våre verktøy i bruk! Menneskene lengter etter skjønnhet, sjel og mening. Vi higer etter helhet, historie, kvalitet, sanselighet, detaljering og godt håndverk. Arkitektur som er god å ta på, som lukter godt og som gir oss en følelse av felleskap og det å høre til et sted. Arkitekturen er et kjærlighetsbrev fra arkitekten til brukeren, med et poetisk budskap som utfolder seg hver gang bygget tas i bruk og viser brukeren at jeg, bygget - arkitekturen, forstår deg, verdsetter dine behov og ønsker både å beskytte og inspirere deg. Ikke ulikt måten legevitenskapens far Hippokrates, formulerte en ed og et etisk bånd mellom lege og pasient. Jeg er her for å hjelpe og gjøre deg frisk.

Kanskje vår digitale tidsalder har gjort oss ekstra sultne på fysisk kvalitet IRL (in real life).

Vi arkitekter kan være fødselshjelpere for kvalitet og kan hjelpe samfunnet og byggherrene å heve ambisjonene for det som bygges i landet vårt. På lik linje med AON kan vi heve stemmene våre og rope høyt at Norge trenger en skikkelig satsing på arkitektur! Vi må bygge bedre. Problemet er ikke hvilken stil vi bygger i, men mangelen på kvalitet. Jeg er president for deg som er medlem i NAL, uavhengig av hvilken fasadestil du velger å gå for. Jeg håper du tegner og rådgir med kunnskap, etikk og kjærlighet. At du har en ambisjon om å skape noe brukbart, holdbart og vakkert!

Samtaler med Arkitekturopprøret
I kravet om bedre kvalitet kan vi stå sammen med Arkitekturopprøret, for på dette punktet er vi enige. Jeg vil fremme dialog mellom våre miljø, og tok en kaffe med AON sin talsperson Saher Sourouori for å snakke litt om arkitektur. AON vil gjerne samarbeide mer med arkitektene, og jeg opplever at det finnes et stort handlingsrom som er noe mer enn et ensidig fokus på klassiske stilarter. Vi kan lære av fortidens byggekunst, og ta med oss det beste videre inn i fremtidens byggeri. I 2025 vil jeg forfølge mulighetene for et samarbeid basert på kunnskapsdeling, verksteder eller samtaler. La oss sammen undersøke hvordan økt kunnskap om fasadekomposisjon kan berike fremtidens nabolag. Hvordan det vakre kan gjøre arkitekturen mer bærekraftig og holdbar. Hvordan et økt fokus på estetikk kan skape bedre trivsel og helse. Hvilke bygningsformer og farger vi mennesker intuitivt liker å se på. Det forskes på dette flere steder, blant annet ved arkitektutdannelsen på NTNU. La oss samle kreftene og inspirere hverandre!

En fredagskveld i november møtte jeg AON-arkitekten Kristian Hoff Andersen til direktesendt arkitekturdebatt i Dagsnytt 18. Andersen var bekymret for at mye av det som bygges i dag har så dårlig kvalitet at det vil bli fremtidens slum. På vegne av NAL sa jeg at vi ønsker høyere ambisjoner for kvaliteten på det som bygges, at vi trenger en nasjonal arkitekturpolitikk, flere statlige investeringer i by- og stedsutvikling og bedre bestillinger til arkitektene. En arkitekt med en dårlig bestilling kan ikke trylle frem et fantastisk resultat. Ansvaret eies av flere instanser og en statlig arkitekturpolitikk vil legge føringer, dele kunnskap og skape høyere ambisjoner hos alle som bestiller arkitektur. Jeg sa at vi ønsker mer dialog og kunnskapsdeling mellom arkitektene og Arkitekturopprøret. Som takk for dette fikk jeg et slengkyss fra min meddebattant, direkte på lufta i NRK-studio. Denne impulsive kjærlighetserklæringen og forsoningens høydepunkt, vil jeg å dele med dere NAL-medlemmer og med tidligere NAL-presidenter, som har lagt til rette for debatter og samtaler med opprøret. Send det videre til alle som heier på kvalitet, god arkitektur og vårt viktige fag! Bruk din stemme. Skriv et debattinnlegg eller en kronikk til lokalavisen. Nettopp din arkitektstemme er viktig i vår tid, fordi den formidler kunnskap om arkitekturens virkning og betydning for den enkelte og for samfunnet.

Statskanalen tuner inn på arkitektur
Arkitektkonkurransen om det nye NRK-bygget er en unik sjanse til å skape vakker og fremtidsrettet arkitektur. Tre team er nå valgt ut til å delta. NAL har anbefalt NRK å inkludere 5-6 team i konkurransen, men vi har ikke blitt hørt på dette. Det er svært positivt at NRK lager arkitektkonkurranse, men vi skulle ønske at de hadde fulgt enda flere av våre anbefalinger. Vi gleder oss uansett over en nasjonalt viktig arkitektkonkurranse og ser frem til løsningsforslagene, som nok vil vekke stor interesse i mange leire!

Stjernene lyser sterkest når det er mørkest
Ordet stjernearkitekt brukes gjerne om en som har hatt stor suksess og store oppdrag. Men det er ikke nødvendigvis de største arkitektoppdragene som er de viktigste. Små hverdagsprosjekter kan skinne som stjerner i mørket og vise vei for en vakker og bærekraftig arkitektur. Hver og en av dere har potensiale til å være stjernearkitekter. Uavhengig av størrelse på oppdrag eller omsetning. Om du jobber for deg selv, for noen andre, i det private eller i det offentlige. Hvert nye oppdrag, lite eller stort, hver samtale om arkitektur, hver ytring i det offentlige rom, er en sjanse til å belyse arkitekturens kraft.

Hev stemmen på arkitektfagets vegne! Fortell om hvordan gode boliger, skoler og arbeidsplasser kan skape helse, trivsel, felleskap, skjønnhet, sjel og mening! Snakk med politikerne, byggherrene og Arkitekturopprørerne! Bruk et inkluderende språk, lytt til folk og bruk ord som alle forstår! Vis hvorfor arkitektutdannelse skaper den beste grobunn for fremvekst av vis og vakker arkitektur! Arkitekter, dere er stjerner, vis vei!

God jul og glitrende hilsen til dere alle!
Tina Larsen, president