Grønt kort til MDG-forslag om riksarkitekt
I MDGs forslag til nytt partiprogram, skriver de at de ønsker å opprette en riksarkitekt. NAL leverte før jul innspill til alle partiprogram, der vi etterlyser nettopp en koordinert statlig arkitekturpolitikk.

Det er gledelig at MDG er på riksarkitekt-ballen! Sammenhengen mellom god arkitektur og bærekraftig utvikling er åpenbar, og jeg vil berømme MDG for å anerkjenne dette. Dersom valgkampen hadde vært en fotballturnering ville MDG fått grønt kort fra meg.
I sitt partiprogram sier MDG at de vil styrke den plan- og arkitekturfaglige kompetansen hos kommunene. Yes, tenker jeg, og styrk kunnskapen om arkitektur i den offentlige forvaltningen!
MDG vil sikre at utbygging som staten, kommuner eller fylker finansierer og bestiller, blir forbildeprosjekter for god stedsutvikling, arkitektur og gode møteplasser. Jeg er helt enig, opprett gjerne også et statlig fond for særlig ambisiøse prosjekter og gjeninnfør Statens pris for byggkvalitet. Å legge ned den velfungerende statlige arkitekturprisen var fullstendig offside.
MDG ønsker seg vennlige, frodige og oppfinnsomme byer og vil gjenopprette riksarkitekten som en nasjonal myndighet med ansvar for å støtte opp om kvalitet og bærekraft i by- og stedsutvikling. Bravo, både for bruk av visuelt språk og for et konkret og tydelig forslag om å gjenopprette riksarkitekten!
Riksarkitekt er ikke en ny idé
Norge har nemlig hatt riksarkitekt i tidligere tider. Riksarkitekten ble etablert i 1937 som en videreutvikling av Statens bygningsinspektorat. Så ble riksarkitekten i 1959 avløst av Statens bygge- og eiendomsdirektorat, nå kjent som Statsbygg. I 1992 lanserte daværende kulturminister Åse Kleveland Norges første arkitekturpolitiske dokument; «Omgivelser som kultur. Handlingsplan for estetisk kvalitet i offentlig miljø». På bakgrunn av dette ble DOGA opprettet i 2014.
I 2021 leverte det statlig oppnevnte Innspillsforum for arkitektur, bokvalitet og nabolag dokumentet «Arkitekturløftet – for bedre bokvalitet og nabolag». Målet med rapporten var å igangsette et stort og bredt nasjonalt løft for en målrettet utforming av de fysiske omgivelsene i landet vårt. Rådene handler om å bruke arkitektur som et verktøy til å skape et mer attraktivt og bærekraftig samfunn. Arkitekturløftet kommer med oppfordring om en helhetlig satsing for bedre kvalitet og bedre omgivelser for alle. Arkitekturløftet anbefaler også opprettelse av en riksarkitekt, fordi det trengs et nasjonalt ombud for helheten og kvaliteten i de bygde omgivelsene, som kan løfte forståelsen for hva arkitektur kan bidra med inn i de ulike samfunnsfeltene.
Det videre arbeidet med rådene fra Arkitekturløftet, ble gitt som oppdrag til DOGA. Det er nå fire år siden, og vi må kunne forvente et resultat av arbeidet i løpet av våren, ikke minst siden vi beveger oss mot et stortingsvalg. Mens vi venter på DOGA, for å parafrasere Beckett, øker spenningen rundt hvilke andre politiske partier som vil bane vei for arkitekturpolitikk og riksarkitekt.
Riksarkitekter i flere av våre naboland
Sverige har både statlig arkitekturpolitikk og riksarkitekt.
Danmark jobber med å utarbeide en ny statlig og ambisiøs arkitekturpolitikk, og den danske regjeringen bevilget 26 millioner til utviklingen av denne. Arkitekturpolitikken skal forholde seg til fremtidens boligbygging, bærekraftig arkitektur i et helhetsperspektiv og levende byer og landsbyer.
Nederland har egen riksarkitekt og Estland er i ferd med å etablere en. Ballen ruller.
En riksarkitekt kan fremme forståelse for arkitekturens betydning
Arkitekturforståelsen må inn i departementenes korridorer og spille ball med alle samfunnsarenaer. En riksarkitekt kan fremme forståelse for hvordan god arkitektur bidrar til å bygge felleskap, bærekraft og menneskelig trivsel. Et tydelig og helhetlig ansvar kan føre til klarere prioriteringer og høyere ambisjoner for det som planlegges og bygges. Tiden er inne for å løfte arkitekturen politisk og Norge trenger en helhetlig arkitekturpolitikk. Kommuner, fylkeskommuner og private aktører i byggebransjen trenger forbilder på arkitektonisk kvalitet og ambisjoner som kan speiles i det ganske land. Vi trenger en nasjonal samtale om arkitekturens betydning for mennesker og samfunn. Denne samtalen bør starte nå, og basere seg på anbefalingene fra Arkitekturløftet.
Det offentlige Norge må ha klare ambisjoner og forventninger til hva vi vil med den arkitekturen som bygges, og hva den skal gjøre for samfunnet. Det er sterke krefter der ute som i hvert eneste byggeprosjekt nedprioriterer betydningen av arkitektur, fordi man ikke forstår eller verdsetter hva dette betyr for samfunnet. Denne kunnskapen trenger en tydelig stemme og en klar rolle.
Norge har jo allerede en riksANTIKVAR. Riksantikvaren ble opprettet i 1912 og bidro i arbeidet med å definere nasjonen Norge. Man anerkjente at de bygde omgivelsene var sterke markører for vår identitet. Nå står vår nasjon på terskelen til det grønne skiftet, og må gjøre store endringer for å oppnå et bærekraftig samfunn. Der riksANTIKVAREN jobber med å bevare og forvalte Norges kulturmiljøer og landskap for fremtidige generasjoner, kan riksARKITEKTEN pushe kvalitet og estetikk i det vi bygger nå, og sette arkitekturens betydning for mennesker, helse og samfunn høyt og tydelig på agendaen.
Samfunnsutvikling og politikk er en evig kamp, der ingen egentlig vinner før alle vinner. Sånn sett skiller politikk seg fra fotball. Men en ting er sikkert, arkitektur har sittet for lenge på tribunen. Nå varmer vi arkitekter opp og er på vei ut på banen, og vi vil ikke sitte på innbytterbenken. God arkitektur kan løfte alle deler av samfunnet. MDG har kommet med et treffsikkert innlegg for riksarkitekt, vil noen andre partier heade ballen i mål? Arkitekturpolitisk game on!
PS. MDG har i sitt partiprogram ikke presisert nærmere hva mandatet til riksarkitekten skal være, så her kan NAL komme med forslag til utforming. Har du en mening om dette? Send meg en e-post: president@arkitektforbundet.no
Alle vi arkitekter er viktige spillere på banen! Dersom du vil bidra til å påvirke politikken frem mot valget, så kan du bidra i det offentlige ordskiftet og fremsnakke arkitekturens betydning.
Arkitekturpolitisk hilsen fra Tina Larsen,
president Norske arkitekters landsforbund