Av Tina Larsen, president i Norske arkitekters landsforbund

Takk for at du er medlem i Norske arkitekters landsforbund!
Arkitektur er i vinden, både folkelig, faglig og politisk. Det er det mange som fortjener ære for, også Norske arkitekters landsforbund. Men i takt med nedgangtider i bransjen, sliter også vi økonomisk. Hvordan kan vi snu denne situasjonen samtidig som vi styrker oss faglig og politisk? Jo, vi kan verve flere NAL-medlemmer!

Medlemskontingenten står for 58% av organisasjonens inntekter, og vi er sårbare i nedgangstider. På forrige landsstyremøte besluttet styret at vi ikke kan utbetale støtte til lokalforeningene i år, fordi vi går med et stort underskudd. Mange arkitekter er arbeidsledige, og det er naturlig at vi derfor har fått en nedgang i medlemstallet. Vi så det samme under pandemien – med heldigvis kom alle tilbake da samfunnshjulene var i gang igjen. 

Som medlem i Norske arkitekters landsforbund blir du en del av et faglig fellesskap. Og jo større dette fellesskapet er, jo sterkere står vi. 
Arkitekt er ingen beskyttet tittel i Norge og kan derfor brukes fritt av alle. Bruker du MNAL i tilknytning til din arkitekttittel viser det at du har godkjent fagutdanning og master i arkitektur. I en tid med mange useriøse aktører, er det viktig å vise at vi har fagkompetanse og et etisk og estetisk stempel.
Det er mange fordeler med å være MNAL, og vi jobber kontinuerlig for å gjøre det relevant og interessant å være medlem. Har du noen ideer til noe som bør endres eller forbedres? Hva hadde gitt deg en større nærhet til NAL? Gi meg en lyd, jeg vil høre fra deg! 

I tillegg til praktiske og faglige fordeler med å være medlem, syns jeg det er viktig at du kjenner til det politiske arbeidet som gjøres kontinuerlig, for å styrke rammevilkårene for faget vårt.

NAL har lenge jobbet med å påvirke det offentlige ordskiftet, og det siste året har vi virkelig satt inn støtet mot det politiske nivået. Vi har skrevet kronikker til avisene, høringssvar til poliske saker og hatt flere møter med stortingsrepresentanter, statssekretærer og statsråder. Vi har debattert arkitektur i Dagsnytt 18, i podkaster og på konferanser. Vi har fremmet behov for satsing på boligkvalitet, nabolag og aldersvennlige boformer. Det snakkes om arkitektur i de norske hjem, i kommunestyresaler og ikke minst, i departementale korridorer.

I februar kom utspillet om at regjeringen ønsker seg 130.000 nye boliger innen 2030 og 1. april arrangerte NAL boligpolitisk seminar på Stortinget. Vi har vært tydelige i at det er viktig å bygge med boligkvalitet og gjenbruke eksisterende bygningsmasse. 22. april kom nyheten om at regjeringen skal lage en nasjonal arkitekturstrategi og lansere en ny arkitekturpris. Det er 16 år siden forrige nasjonale arkitekturstrategi, så denne er sårt etterlengtet. Den nye strategien skal ha omhandle boliger, nabolag og det å fortette med kvalitet. Strategien tar hensyn til klima og natur og vil fremme at fremtidig utbygging i all hovedsak skje gjennom fortetting og gjenbruk av bygg. Vi må ta bedre vare på det vi allerede har bygget. Det vi bygger nytt må ha varige kvaliteter som står seg i mange tiår fremover. Et viktig innspill til Kommunal- og distriktsdepartementet fra NAL er at arbeidet med å transformere eksisterende bygg til boliger må ledes av kreative og kunnskapsrike arkitekter, som er trent til å løse utfordringer og finne fysiske løsninger. Regjeringen bør stille krav til at det er kvalifiserte arkitekter som skal tegne fremtidens boliger, nybygg som transformasjonsprosjekter, for da vil den kommende nasjonale arkitekturstrategien virke både fortere og bedre!

24. juni 2025 vil statsråd Kjersti Stenseng lansere den nye strategien for nasjonens arkitektoniske ambisjoner. Denne vil være et første steg for å løfte oppmerksomheten om verdien av god arkitektur, og vil vise vei for statens videre arbeid på dette viktige feltet, skriver Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). To måneder er ikke all verdens av tid for å lage en hel strategi, men departementet har fått innspill fra bransjen, byarkitekter og organisasjoner – inkludert NAL – og vi har høye forventninger til strategien.

11. juni lanserte KDD at de tar initiativ til en eldreboligallianse for å få fart på byggingen av nye og aldersvennlige eldreboliger, og bedre tilpassing av eksisterende boliger. Boligens utforming og plassering er avgjørende for både trygghet og selvstendighet, og for kommunenes evne til å levere gode helse- og omsorgstjenester, sier Kjersti Stenseng og fremhever arkitekter som naturlige interessenter som hun ønsker å ha med i arbeidet.

Lokalforeninger i nord, sør, øst og vest har invitert til gode faglige seminar om arkitektur, boliger og politikk. Sammen er vi alle pådrivere for å øke arkitektfagets anseelse som en av de viktigste samfunnsbyggerne, bokstavelig talt, og sammen setter vi en politisk dagsorden med arkitektur øverst på blokka.

Politikerne har våknet og anerkjenner arkitekturens betydning. Jeg ser tilbake på mitt første år som president og kjenner at jeg er stolt over det NAL har fått til!

Til høsten kommer en ny NRK-serie om norsk arkitektur med programleder Hans Olav Brenner, hvor jeg er intervjuet. Et arkitekturprogram i statskanalen kan bidra til å øke både etterspørsel, interesse og forståelse for arkitektur og arkitekttjenester. TV-serien kan øke befolkningens kunnskap om arkitekturens kraft, og slik fremme kultur for å forvente og bestille arkitektur med god kvalitet. Og i september er det stortingsvalg. Arbeiderpartiet har så langt vist en progressiv holdning til å fremme arkitektur med politiske virkemidler og Miljøpartiet De Grønne går inn for å etablere en riksarkitekt. NAL har spilt inn forslag til partiene, og vi kan kjenne igjen ordlyd i spennende politiske ambisjoner for boliger og nabolag. Målrettet påvirkning virker!

NAL jobber for å gjeninnføre et statlig krav til at den som skal kunne utforme boliger og bygg må være utdannet arkitekt. Arkitektens styrke er evnen til å analysere hver oppgave, skape visjoner og oversette menneskelige behov til brukbare, vakre og bærekraftige løsninger. Det å forme våre fysiske omgivelser, boliger, skoler, barnehager og sykehjem, er en alvorlig og samfunnskritisk oppgave, både funksjonelt, etisk og estetisk. Det er ikke forsvarlig at staten åpner opp for at personer med ingeniørutdannelse eller 2-årig fagskole skal kunne tegne og stå ansvarlig for denne typen bygg, slik loven gjør i dag. Det vitner om mangel på både forståelse for og anerkjennelse av arkitektfaget. Det er også et tegn på disrespekt for den som velger en arkitektutdannelse, og det er et knefall for knallhard lobbyvirksomhet fra byggebransjen.

Vi krever at KDD og Direktoratet for byggkvalitet gjeninnfører kravet til formell arkitektkompetanse for tiltaksklasse 2 nå! Det norske folk fortjener god og ansvarlig arkitektur og det skal lønne seg å ta 5-åring arkitektutdannelse. Vi gir oss ikke før dette anerkjennes!

Det er når vi står sammen at vi har størst mulighet for å påvirke rammebetingelsene og vilkårene for arkitektur i samfunnet. NAL er den samlende organisasjonen som tar kampene der den enkelte arkitekt ville stått alene. Vi arbeider for å fremme en felles forståelse for arkitektur som inkluderer politikere, saksbehandlere, utbyggere, oppdragsgivere og innbyggere. NAL jobber for å skape en bedre forståelse for hva arkitekter og arkitektur kan bidra med for å forme et velfungerende, inspirerende, varmt og godt samfunn. Det har alltid vært arkitektenes rolle, og NAL jobber hver dag for å bevare fagets integritet, handlingsrom og status.

Vi arkitekter er klare til å forme fremtiden og vi vet at vi kan slå enda kraftigere og lengre hvis vi er flere.

Blir du med på å styrke laget for å fremme arkitektfaget? Verv en kollega eller tre, hjelp flere å bli med!

Engasjert hilsen fra Tina